Klima og miljø

O

16 begreper du bør kunne om klima og klimanøytralitet

UR 

CO2-ekvivalenter

Det er flere gasser som bidrar til menneskeskapte klimaendringer. GHG-protokollen definerer seks klimagasser (CO2, CH4, N2O, HFCs, PFCs, SF6) som samles under benevningen CO2-ekvivalenter (CO2e) når organisasjonser skal beregne egen klimapåvirkning.

 

Det frivillige karbonmarkedet

Det frivillige karbonmarkedet innebærer at selskap på frivillig basis kjøper klimakreditter, som regel for å kompensere egne utslipp av klimagasser. I det frivillige markedet kjøper selskap "klimakreditter" (se egen definisjon).

 

Karbonfjerning (carbon removal)

Aktiviteter som fjerner karbon fra atmosfæren. I dette tilfellet utstedes en klimakreditt for hvert tonn CO2 som fjernes og lagres over en forhåndsdefinert periode.

 

Karbonnøytralitet

Karbonnøytralitet eller netto null karbondioksidutslipp oppnås når menneskeskapte CO2-utslipp balanseres globalt av CO2-fjerning over en spesifisert periode.

 

Klimakompensering

Klimakompensering, eller “offsetting” refererer til balansering av en gitt mengde klimagassutslipp med en tilsvarende mengde klimakreditter som stammer fra aktiviteter som unngår eller fjerner utslipp et annet sted.

 

Klimakreditt

Én klimakreditt representerer ett tonn CO2e redusert, unngått eller fanget. Klimakreditter utstedes kun etter at effekten av et prosjekt er dokumentert og verifisert av en tredjepart. Deretter registreres kredittene i et register og kan kjøpes av selskap som ønsker å kompensere for eget utslipp. Etter oppkjøp blir kreditten slettet fra registeret og kjøperen mottar en slettekvittering. Merk: noen ganger brukes begrepet karbonkreditt som i praksis betyr det samme som en klimakreditt.

 Klimanøytralitet Klimanøytralitet eller netto null utslipp oppnås når menneskeskapte utslipp av klimagasser balanseres globalt av fjerning av klimagasser over en spesifisert periode. Klimakvote Én klimakvote gir tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2e. Klimakvoter utstedes av myndigheter, for eksempel innenfor EUs kvotesystem, hvor klimakvotene er såkalte EU Allowances (EUAer). 

Klimapositiv

Klimapositiv er når menneskelige aktiviteter resulterer i en positiv effekt på klimasystemet. Dette krever et ekstra bidrag for å fjerne karbondioksid, utover å fjerne tilsvarende eget bidrag til globale utslipp, samt redegjørelse for regionale eller lokale biogeofysiske effekter av menneskelige aktiviteter som for eksempel påvirker areal eller lokalt klima.

 

Kvotemarkedet

Kvotemarkedet er en del av et regulert marked for handel av klimakvoter (se egen definisjon) mellom selskap i kvotepliktig sektor. Selskap som faller inn under kvotepliktig sektor får enten utstedt kvoter fra myndighetene eller må handle med andre selskap for å sikre at de har nok utslippstillatelser/klimakvoter til å dekke sitt klimagassutslipp.

 

Naturbaserte løsninger

Tiltak eller prosjekter som benytter naturens evne til å fjerne og lagre CO2, eksempelvis gjennom skogvekst, planting av tang og tare i havet, restaurering av mangroveskog, myrområder eller matjord. 

 

Negativ utslippsteknologi

Tiltak eller prosjekter som benytter teknologiske løsninger for å fjerne og lagre CO2, eksempelvis gjennom CO2 fanget direkte fra luft (DACCS) eller bioenergi og karbonfangst og lagring (BECCS). Dette er et begrep som ofte brukes for å skille mellom naturbaserte løsninger som fanger og lagrer CO2 og de som benytter teknologi for å oppnå samme resultat. 

 

Netto null CO2-utslipp

Se "Karbonnøytralitet"

 

Netto null klimagassutslipp

Se "Klimanøytralitet"

 

Offsetting

Se “Klimakompensering”

 

Unngåtte utslipp

Aktiviteter som resulterer i lavere utslipp sammenlignet med en hypotetisk business-as-usual referansebane. En klimakreditt utstedes for hvert tonn CO2e som unngås, sammenlignet med den hypotetiske business-as-usual referansebanen, over en viss periode. Unngått avskoging, eksempelvis gjennom REDD+ programmer eller prosjekter, er definert som unngåtte utslipp (selv om det også fjerning og lagring av CO2) fordi prosjektets referansebane inkluderer allerede gitt fangst og lagring.

Norges mål er å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030


Klimaendringer har alvorlige konsekvenser. Siden førindustriell tid er verden blitt om lag én grad varmere. Oppvarmingen ventes å fortsette utover i dette århundret. Det øker risikoen for ekstremvær, mer nedbør, oversvømmelser og havforsuring.


Norges klimamål

Etter Parisavtalen skal alle land melde inn nye eller oppdaterte utslippsmål hvert femte år. Norges forsterkede klimamål er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.


Norge ønsker å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.


Klimaloven stadfester Norges forsterkede klimamål for 2030 og klimamålet for 2050. Loven utgjør rammene for norsk klimapolitikk, og skal fremme gjennomføringen av omstillingen til et lavutslippssamfunn, med mål om at utslippene i 2050 reduseres med 90-95 prosent.


EUs klimamål

EU har også økt sitt klimamål for 2030 til 55 prosent. Målet er satt med en litt annen metodikk enn Norges, men som innebærer at EUs mål har tilsvarende ambisjonsnivå som Norges.


EU arbeider nå med å forsterke sitt klimaregelverk. Europakommisjonen har foreslått oppdateringer til dagens regelverk for å nå det forsterkede målet for 2030.


Det er først etter at EU har vedtatt de forsterkede klimaregelverkene at Norge kan inngå en oppdatert klimaavtale med EU om samarbeid om å redusere utslippene med 50-55 prosent.


Slik skal norske utslipp reduseres

Prinsippet om at forurenser skal betale og at klimamålene oppnås mest mulig effektivt, er retningsgivende for norsk klimapolitikk. 

Det koster å slippe ut klimagasser


Over 80 prosent av klimagassutslippene i Norge har enten en avgift eller er en del av det felles europeiske systemet med klimakvoter (EU-ETS). Systemet setter tak på utslippene fra industri, kraftproduksjon, petroleum og luftfart.


For hvert tonn klimagasser bedriftene slipper ut, må de også ha en klimakvote. Antall kvoter reduseres årlig slik at i 2030 skal de felleseuropeiske utslippene være 43 prosent lavere enn 2005-utslippene fra sektorene som omfattes (61 prosent lavere enn 2005-utslippene med Kommisjonens forslag til oppdatert regelverk for å nå EUs forsterkede klimamål for 2030).


Klimaplan for 2021-2030


I 2021 la Solberg-regjeringen fram Klimaplan for 2021-2030 (Meld. St. 13 (2020-2021 og Innst. 325 S, 2020-2021)  Den inneholder konkrete forslag til politikk for å oppfylle klimamålet.


I tillegg til økonomiske virkemidler som avgift og kvoter, som priser utslipp, finnes det også mange andre virkemidler som benyttes for å redusere klimagassutslippene. For eksempel benyttes lovreguleringer og støtteordninger.


I 2020 ble det innført et forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger (oljefyrforbudet).


Det har også blitt utarbeidet en ny lov om offentlige anskaffelser. Denne trådte i kraft i 2017 og inneholder en ny miljøbestemmelse som skal bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant.


Det har vært en betydelig satsing på klima- og miljøvennlige transportløsninger. Det er blant annet inngått byvekstavtaler med flere byer i Norge som skal sikre at all vekst i disse byområdene tas med kollektivt, sykkel og gange.


Når det kommer til elektrifisering av transportsektoren, er Norge i en global særklasse. Ingen land i verden har flere elbiler per innbygger, og vi er tidlig ute med null- og lavutslippsløsninger på ferger og skip. Norge har også en ambisiøs politikk for å ta i bruk bærekraftig biodrivstoff.


Det er etablert flere offentlige støtteordninger som fremmer null- og lavutslippsløsningerEksempler på slike ordninger i statlig regi



Utvikling av nye teknologier og markeder er sentralt ved omstilling til et lavutslippssamfunn. På mange områder er Norge allerede langt framme.


Støtte til å utvikle og ta i bruk nullutslippsløsninger i Norge kan også bidra til at løsninger som kutter utslipp blir billigere og tas i bruk globalt.


Regjeringen har også en satsning ved Innovasjon Norge, som skal bidra til offensiv profilering av norske grønne løsninger for økt eksport og spredning internasjonalt.


Dette gjør Norge for klima globalt

Klimautfordringen kan bare løses gjennom et globalt samarbeid.